Slægtsdata side 69 (Noter)

Kilde
Forfatter: Gunnar W. Knutsen og Bodil Chr. Erichsen
Kilde: TINGBOK for AKER 1686
Kilde: TINGBOKPROSJEKTET, Oslo, 2001

Occupation: Byfoged, Kristiania, Norge: BET 1657 AND 1686

Kilde
Forfatter: Vigerust, Tore Hermundsson
Kilde: Embedsregister for Christiania 1624-1720
Kilde: http://www.vigerust.net/oslo/

Kilde
Forfatter: Gunnar W. Knutsen og Bodil Chr. Erichsen
Kilde: TINGBOK for AKER 1686
Kilde: TINGBOKPROSJEKTET, Oslo, 2001

Property: Skoklefald i Nesodden, Norge: BET 16xx AND 1677

KRIMINALITET OG RETTSVESEN I KRISTIANIA PÅ SLUTTEN AV 1600-TALLET, Tingbokprojektet, Oslo 1993, side 30-32
Bodil Chr. Erichsen

AVSN. 2.3.2. BYFOGDEN
Byfogden hadde mange funksjoner, både administrative og rettslige. I tillegg til å være dommer, hadde byfogden eksekverende myndighet. Det var altså han som satte alle dommer vedrørende byens borgere ut i livet. Byfogden hadde også hånd om tinglysninger og lokale kunngjøringer.Dessuten hadde han ansvar for ro og orden i byen, eller tilsyn med handel og vandel, som det gjerne het. Av ikke-rettslige funksjoner er kanskje innkrevingen av kongens
skatter den viktigste, men også tilsyn med lavere tjenestemenn kan nevnes.
Byfogden ble tilsatt ved kgl. bevilling, og stillingen ble besatt av velhavende menn. I perioden 1679-1693 hadde Kristiania to byfogder. Christen Christensen fikk stillingen i 1657, og besatt den til sin død i 1686. Han var blant byens rikeste. I 1684 ble han i forbindelse med kop-og quegskatten liknet i 2. klasse med 10 rdl. Dette var et pent beløp i klasse 2, hvor skatten gjerne lå mellom 5 og 12 rdl. I tillegg til byfogdbestillingen var han også stempelpapirforvalter.
Det ga ham en ekstra inntekt på 200 rdlr årlig. Det ledige embetet ble besatt av Adam Bark, som ble i stillingen inntil han døde i 1705.
Også han må ha vært velhavende. I sitt andre ekteskap (1695) ble han viet til datteren på Bærums Jernverk, Anna Krefting. At byfogdene var bemidlede menn, stemmer godt med den fremstillingen Jens Ulf Jørgensen gir av embetet: "...fogden skulle være vederhæftig. Han måtte i givet fald kunne stå økonomisk inde for en urigtig afsagt dom."
Et brev fra Hans Selmer, datert København april 1685 vi ser, at det har vært strid om embetet. Det fremgår at Selmer hadde betjent byfogd Christen Christensens embete mens denne satt i arrest. Etter at Chr. Christensen kom tilbake til stillingen, ble han utnevt til rådmann. Selmer søker derfor om permanent bestalling på embetet. En bestalling han etter det vi vet ikke fikk. Det mest interessante i dette brevet får vi imidlertid ikke vite; nemlig hvorfor byfogden satt i arrest - og siden fikk oppreisning. Det kunne kanskje sagt noe om krav til embetsmenns lovlydighet; et relevant aspekt i forhold til denne oppgaven. Emnet tør være emne for selvstendig forskning.
___________________
Av 4 klasser var 2. den nest høyeste. I klasse 1 ble liknet kun 7 hustander, i kl. 2 26 [husstande]. Hovedtyngden av byens liknede borgere befinnner seg i klasse 3 og 4. Borgerne var inndelt i skatteklasser etter rang og tittel, nøye beskrevet i årlige Kgl. skatteforordniger. Der er selvfølgelig en viss korrelasjon mellom rang/tittel og generell formue/økonomisk velstand. Husstanden betalte skatt etter antall hoder (dvs. familiemedlemmer og tjenestefolk) og antall kveg (dvs hester, med ulike satser for arbeidshester og kjørehester, og kuer) Jo høyere i rang og klasse, jo høyere skatt pr. hode og kveg. Beløpene avspeiler altså hvor mange tjenstefolk og dyr husstanden hadde og hvor stor familien var. Familiemedlemmene utgjør her en misvisende faktor, i det de trekker likningsummen opp, uten nødvendigvis å avspeile større velstand. Sett i sammenheng gir skatteklasse og -beløp en god indikasjon på levestandard og sosial tilhørighet.

AVSN. 2.3.3 UNDERFOGDEN
Bragernes og Kristiania hadde hver sin underfogd, underordnet de respektive byfogder. Underfogden var en lavere tjenestemann, tilsatt av magistraten.
I rettspleien hadde underfogden en særlig stilling. Han fungerte som aktor i saker med offentlig påtale. Hvilken myndighet han hadde når det gjaldt påtalemakten, vites ikke. Som underordnet tjenestemann er det rimelig å anta at han ikke kunne reise tiltale, på kongens vegne, uten tillatelse. Hans innflytelse skal allikevel ikke undervurderes. Det var han som forberedte de offentlige sakene for rettslig behandling. Forarbeidet hadde naturligvis betydning for sakens
utfall. Underfogden i Kristiania 1684 het Laurids Christensen. Han bodde i i vestre kvarter, og betalte 10rdl 2 mk i byskatt 1684. Det vil si at også denne tjenestemannen var en velstående herre.

Kilde: http://www.hf.uio.no/hi/prosjekter/tingbok/Erichsen.pdf

Forige byefoegedt i Christiania sallige Christen Christensens enke børn och arfuinger loed publicere schriftlig arf oc gields fragaaelsse at eenhuer som der noget hafuer at fordre, kand sig derefter wide at rette,
daterit Christiania 21 = Septembris 1686 =

Kilde
Forfatter: Gunnar W. Knutsen og Bodil Chr. Erichsen
Kilde: TINGBOK for AKER 1686
Kilde: TINGBOKPROSJEKTET, Oslo, 2001

I Taksasjon av Christianias grunnmurs- og bindingsverkshus og gårder for 1662 omtales Christen Christensen som byfoged og bosiddende i Peder Erichßens Quartier [= Vestre kvarter]

Christen Christensen Ko: Ma: byefoeget 700 rd

Kilde
Forfatter: Tore Hermundsson Vigerust
Kilde: Taksasjon av Christianias grunnmurs- og bindingsverkshus og gårder for 1662
Kilde: kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-2002. Utgave 12.03 2002

I 1681 måtte Christens Christensen udrede en meget stor sum penge, nemlig halvdelen af 13642 rd, som han havde kautioneret for

De første toldere i Porsgrunn
Porsgrunns første tolder var Hans Lucht. Han var (sannsynligvis) sønn av tolder i Helsingør, David Lucht, hvis to døtre også kom opp til Norge, hvor de ble gift med major på Akershus, Henrik Hess, og borgermester i Christiania, Niels Toller. Lucht hadde således gode slektsforbindelser. Hans bestalling som tolderer datert 2. mai 1657, men en vet at han var i stillingen allerede 1648, da han må være blitt konstituert etter at hans forgjenger Niels Jenssøn det år var avsatt for kassamangel og uorden i regnskapene. Hvor lenge Lucht hadde stillingen, er uvisst; 1663 kalles han «forrige tolder». Han ble visstnok boende i Skien, hvor han i 1661 eide en større bygård taksert til 400 rd. Foruten sitt embete var han jordegodseier og trelasthandler og synes i det hele å ha vært en formuende mann. Han eide gårdene Bøle i Gjerpen, Høyset med tilhørende sag i Slemdal, og Vestre Tveitan i Bamle. Alle disse gårder makeskiftet han med kronen 1657 mot å få gården Mo i Gjerpen. Han eide også Hei sag i Slemdal og forpaktet en av kongens sager i Skien. Mens tolderens lønn tidligere hadde vært 3% av tollinntektene, ble den ved Luchts utnevnelse 1657 satt til 420 rd. pr. år; det var etter pengenes kjøpekraft den gang en ganske anselig gasje, og dertil kom, som vi senere sikkert vet var tilfelle, en rekke biinntekter.
Til Luchts etterfølger ble 22. september 1662 ansatt Thomas Thornassen (Thommes Thommesen) Gerner; han fikk tillike 1669 bestalling som tiendeskriver. Han var gift (1670 26/5) med en datter av sin kollega i Christiania, tolder (og borgermester) Frederik Bremer. Som nevnt ble Gerner avsatt 1678 for en veldig manko i kassen, av revisjonen i 1681 oppgjort til 13 642 rd., hvorav de to kausjonister måtte betale ½ hver; den ene var lagmann i Skien, Claus Andersen, og den andre byfoged i Christiania, Christen Christensen. Av revisjonsantegnelsene til Gerners regnskaper og hans imøtegåelse av dem får vi et lite glimt av forholdene ved tollboden. Til sin unnskyldning anførte han at han hadde lidd stor skade ved tap til sjøs, «at han undersåttene formedelst disse besværlige tider har måttet kreditere til tiden for deres hjemkomst fra fremmede steder, hvor skipene siden ble for ulykker og tollen derutover uteble». Når det ble bebreidet ham ikke å ha kastet pengene i tollkisten, var grunnen dertil at den ikke hadde vært brukelig i mange år da den to ganger hadde måttet slåes i stykker fordi «Kongens nøkkel» ikke kunne finnes på Akershus hvor den ble oppbevart. Til dette sa revisjonen at «hadde tolderen etter sin ed og tollordinansen kastet pengene i tollkisten, så kunne megen abus (misbruk) vært forekommet; men derimot er ganske uforsvarlig handlet». Gerner fremkom med et motkrav på 10 107 rd. til kronen for forstrekninger som hans far og han hadde ytet i den siste krig bl. a. til et defensjonsskip. Dette måtte stå hen til kongens nåde, svarte revisjonen; hva han skyldte, måtte enten han eller hans kausjonister betale. Dette, sa Gerner, var han ute av stand til; da hans kausjonister hadde slått til seg alt hva han eide, var han i bunn og grunn ruinert. I antegnelsene til skattemanntallet 1679 heter det om ham at han var fra bestillingen og intet kunne betale; «han oppholdt seg på en bondegård og ikke hadde så meget å rå over til å oppholde sitt usle liv med eller helle sitt hode til». En grunn til Gerners misere kan ha vært hans tollbetjent, Peder Henrichsens slette bokførsel. (Han var 1670 12/7 ansatt som overtollbetjent i Porsgrunn og strandfoged i Bratsberg.) Hans kontrabok var så full av feil at revisjonen ikke kunne spesifisere hver enkelt; da det tross advarsler ikke ble bedre, ble også han kassert. - I en fortegnelse på denne tid over tollstedene etter deres «importans» kom Drammen høyest med en tollinntekt av 19 000 rd. og tolderlønn 900 rd., dernest Christiania med henholdsvis 12 000 og 500, og som nr. 3 Langesund med 12 000 og 420. Dette gjaldt bare tollstedene sønnenfjells; i 1670 ble Langesund oppført som nr. 4 i hele landet etter Drammen, Bergen og Trondhjem.

Kilde
Forfatter: Joh. N. Tønnessen
Kilde: Porsgrunns historie, bind 1
Kilde: Porsgruun, Norge, 1957

Christen Hansen Smidt
På Oslo Bymuseum finnes det to malerier (størrelse henholdsvis 96,5 x 77 cm. og 100 x 78 cm.), som etter Finne-Grønns mening er malt av Peder Jonson. Han er vel identisk med den Peder Jonson som ifølge kirkeregnskapet for Vågå 1685 i 1677 stafferte prekestol og altertavle med gull, sølv og farver og fikk 22 rd. for arbeidet. Han er nevnt av Henrik Grevenor i: Norsk Malerkunst og av Roar Hauglid i: Akantus. Maleriene på bymuseet forestiller slottsfogeden Christen Hansen Smidt og hans hustru Else Jensdatter Plade, som i året 1687 har latt seg male i sin finstas. Christen Hansen Smidt drev også trelasthandel og var 12/5 1683 blitt utnevnt til rådmann i Kristiania. Tidligere hadde han vært foged i Gudbrandsdals fogederier, utnevnt 6/2 1669. For ham kausjonerer ved tiltredelsen av dette hans embede (dokumentet datert 27/8 1670) Christen Christensen og Tønis Jochumsen. Christen Christensen er vel byfoged og kjøpmann i Kristiania av samme navn, og Tønis Jochumsen vel den Kristianiakjøpmann som har familienavnet Unroe, begr. 6/8 1682. Alt 25/6 1669 hadde den nyutnevnte foged sammen med sin skriftelige embedsed sendt inn et annet kausjonsdokument, undertegnet Hans Torgersen (Vestby) og Mads Hansen. Hvorfor denne kausjon ikke har vært brukt, er ikke godt å vite. Da han blir slottsfoged, fritas han fra å stille kausjon.

Kilde
Forfatter: Nygaard, Frederik
Kilde: Christen Hansen Smidt
Kilde: http://www.geocities.com/infonorway/translations/karen/smidt/christen.html

TINGBOK for AKER 1682
Ved Gunnar W. Knutsen og Bodil Chr. Erichsen

$ Derhoes er lest en beschiechelse || fra Kongelig Mayestetts byefouged Seigneur Christen Christensen til || slodzfougden Seigneur Frandz Berendtzen, angaaende leiglendings||brug paa samme gaard Clemmedzrud, samme beschiechelse || er daterit Christiania dend 8 Juny anno 1682 = huorpaa bemelte || Frandz Berendzen hafuer sig erkleret, at hand iche afviste at || Herr byefouget hafde samme gaard udj bøxel, og derforre || sin udstede bøxelsedel renocerer og forbinder sig til at suare || bonden til huis pretention hand kand hafue effter bemelte || Frandz Berendzens bøxelsedel, samme beschiechelse suar er || daterit dend 10
Juny 1682 ||

Kilde: http://www.hf.uio.no/hi/prosjekter/tingbok/aker82tb.PDF (April 2005)

TINGBOK for AKER 1686
Ved Gunnar W. Knutsen og Bodil Chr. Erichsen

2,, Jndgaf der hos een beschikelse wnder Stochflettes haand, med byefogden sallige Christen Christensens paaschrift oc Maren Rols egen paatejnede erkleering, daterit 4,, Marty: 86:

Retur til hovedside

Kilde
Forfatter: Wad
Kilde: Wads Sedler
Kilde: http://sedler.dis-danmark.dk/wad/

102 Vibeke Lund i Odense, der døde 2.2.1755, fol.270.
Enke efter Christian Muus, biskop [over Fyns stift, død på visitats i Svendborg 10.12.1717]. B:
1) Christiane Margrethe Muus
2) Øllegaard Elisabeth Muus.
Afdødes mands første ægteskab med [Helle Christensdatter, død 1701]. Arv til B:
1 Antoinette Augusta Muus.
Kilde:
Odense herred
Gejstlig skifteprotokol
1683-1744
https://www.brejl.dk/odensegejst.html

I Bogen St. Knuds Kirke i Odense, 1844 kan læses følgende, S. 275 -276:
I Gangen, som fører forbi de sidst beskrevne Begravelser, staaer en simpel Kasse, hvori gjemmes Levningerne af en Dame med tvende Katte. Da man, ved at rydde op i en af Hvælvingerne i Slutningen af forrige Aarhundrede, fandt disse Levninger i en aldeles sammenfalden Kiste, sad endnu, efter omtrent 100 Aars Forløb, Haarene paa Kattene, men faldt af, da de kom i Luften. De bleve da nedlagte i oven meldte Kasse, der forhen var hensat i det valkendorfske Capel.
Hvem denne Dame har været, derom ere Meningerne deelte. I Morskabslæsning for Almuen af Rask, 1 S. 62, hedder det herom:
Naar Almuen paa St. Knuds Markedsdag blandt denne Dags mangfoldige Glæder, med sine Børn kommer ind i St. Knuds Kirke, for at see denne majestætiske Kirkes mange ærværdige Minder, saa forevises der blandt Andet en lang Fjællekasse, hvori der ligger 2 hentørrede Katte. Dermed forholder det sig saaledes. Der var engang en Bispinde Muus, som i levende Live gjorde utrolig meget af Katte, og da hun skulde døe, gjorde hun derfor den Begjering, at to af hendes kjæreste Katte maatte følge med i hendes Kiste. Og saasom disse til den Ende omhyggeligen bleve balsamerede, ere de endnu temmelig velbeholdne."
Andre foregive, at det er Levninger af en Frøken von Vesten.
I nogle os af Hr. Etatsraad Wedel=Simonsen meddeelte Oplysninger om St. Knuds Kirke hedder det herom: 1688 døde Karen Stephansdatter Rahm (uden Tvivl en Datter af den 1658 afdøde Læge) og er senere fra den Vestenske Begravelse henflyttet til den Valkendorphske tilligemed sine tvende Katte, dem hun elskede saa høit, at hun befoel at skyde dem efter hendes Død og nedlægge dem hos hende i Kisten.

Retur til hovedside

Kilde
Forfatter: C. F. Bricka
Kilde: Dansk Biografisk Leksikon
Kilde: Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), Kjøbenhavn, Græbes Bogtrykkeri. 1887 - 1905.

Kilde
Forfatter: Lassen, Wilhelm
Kilde: Biskop i Lund (1602-1637) Dr. Mats Jenssøn Medelfar's agnatiske descendenter af navn Wibe og Lund (Chria

Kilde
Forfatter: C. F. Bricka
Kilde: Dansk Biografisk Leksikon
Kilde: Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), Kjøbenhavn, Græbes Bogtrykkeri. 1887 - 1905.

Kilde
Forfatter: Lassen, Wilhelm
Kilde: Biskop i Lund (1602-1637) Dr. Mats Jenssøn Medelfar's agnatiske descendenter af navn Wibe og Lund (Chria

Occupation: Etatsråd, Justitiarius i Kristiania overhofret, Norge

Etatsraad og (fra 1681?) Justitiarius i Overhofretten i Christiania. Han er vel den «Christiernus Mathiæ Scanus», som 1643, 7. Decbr. blev immatrikuleret ved Kjøbenhavns Universitet fra Herlufsholms Skole og tog Mag. Svaning til Privatpræceptor. Ligesaa er han maaske ogsaa den «Christian Lund», som gjorde en Indberetning til Fredrik III om Flaadekaptajn David Danells Rejser til Grønland i 1652 og 1653, af hvilken Indberetning et Udtog - ifølge Nyerup & Krafts Literaturlexikon - udkom i 1787 af Konferentsraad John Erichsen.9 Som «Assistensraad» blev Chr. Lund i 1676 sat i 4de Klasse i Anledning af Krigsstyr i Norge. (Se «Norske Saml.», II, Side 475.) I Februar 1684 var han (ifølge Saml. t. N. F.s Sprog og Historie, VI, Side 205) «Justits- og Cancellie-Raad samt Justitiarius udi Norrig», men sidst i samme Aar var han allerede

Kilde
Forfatter: Lassen, Wilhelm
Kilde: Biskop i Lund (1602-1637) Dr. Mats Jenssøn Medelfar's agnatiske descendenter af navn Wibe og Lund (Chria

Retur til hovedside

Occupation: Kornhandler

Property: Vindern, Christiania, Norge: BET 16?? AND 06-04-1681

Vi effterschrefne, Pouel Lucassön, Anders Jacobsön Schomager, Hanns Bagger, Morten Jenssen dend ældre, Niels Houffuelsen, Berendt Platt, Gudmund Nielssen och Peder Anderssen Badsker, sampt Peder Erichssen, Pietter Lorentzen, Abraham Possemendtmager och Tord Pedersen Qvartermestere, samtlig Borger- och Laugrettismænd udi Christiania, Gjöre vitterligt, at vi efter louglig Anordning verit forsamblet paa Christiania Raad Stuffue, neruerende Aar 1661 dend 14, 15 oc 16 Augusti udi offuerverende erlig och velfornehme Mend Peder Jörgenssen, Jörgen Anderssen, Niels Lauridtzen och Gorris Frerichssen Raadmend, sampt Kong. May. Byefoeget Christen Christensen och Peder Suendtzen offuerformynder, deris Biivehr, oc det epter schriftlig ordre, at taxere alle Christiania Indbyggeres gaarder med viidere deris Handell oc Brug, oc til dess effterkommelse haffuer vii aff yderste Betenchende en hver Borgers Gaard saa oc alle andre giestlig oc Kongl. Betienere tillhörer, taxerit som fölger.

4. Pietter Lorentzens Qvarter. [= Nordre kvarter i Christiania]

Söffren v. de Muus, 150 rd, Haffuer ingen Brug.

Kilde
Kilde: Christianias eiendomsmatrikkel (gårdsmanntall) 1661
Kilde: kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-2002. Utgave 12.03 2002

TINGBOK for AKER 1681
Ved Gunnar W. Knutsen og Bodil Chr. Erichsen

f 17b Søren won der Muus borger och indvonner vdj Christiania med hans hustrues Øllegaard Olssdatter ja och sambtøche, frelsseligen haffuer solt skiødt och affhendt fra dennem och derris arffuinger, och til Thord Halffuorssen hans hustrue och derris arffuinger den gaard Winderen ligende her vdj Aggers herridt, som skylder aarlig halffandet skippund thunge med Biørneschiør skoug der vnder liggende skylder aarlig en ort alt med bøxel och tredie aars tage, ald forschreffne med ald herligheed vndertagen saugerne och saugfosssene med huis som nu til dennem ligger och aff arilds tid tilligget haffuer huilken Seigneur Hans Torgerssen och hans arffuinger vdj sit til Salige weledele Silbersten aff huilken Sørren von der Muus gaarden sig haffuer tilforhandlet, vdj hans skiøde haffuer sig for beholden til frelst odel och eiedomb, w=paaanchet i alle maader at niude med thømmer och bordleggene paa saugstedet, teedt ved saugerne sampt frj kiørssel vd och jnd fra den nordre alfarre veig och gade agger och eng forbj lige til saugerne vinter och sommer saa vidt saugbruget tilhørrer, men til Vinderen skal ligge det beste quernestøed til quernehuss och detz tilhør, j lige maade skal alle de bachoner som skierres paa saugerne bemelte Tord Halffuorssen nyde frj och frelst vdj alle maader, huorforre Tord Halffuorssen haffuer giffuet tre hundrede rixdaller, samme skiøde er vnder Søren von der Mussses egen hand och segel sampt Gudmun Nielsens och Olle Pederssens egne hender och sigenetter, Christiania den 6 Aprilis anno 1681:

Kilde: http://www.hf.uio.no/hi/prosjekter/tingbok/aker81tb.PDF (April 2005)

Bydel Vestre Aker [i Oslo]
Fra 01.01.2004 gikk Bydel Vinderen sammen med Bydel Røa til Bydel Vestre Aker.
Området strekker seg fra Frøen til Holmenkollen. Rundt 550 innbyggere i Marka og Sørkedalen får sine tjenester fra bydelen. Navnet henspiller på det eldste gårdsnavnet i Oslogryta, Aker, som lå ved Gamle Aker kirke og er fra eldre jernalder. Ved sammenslåingen hadde bydelen 40.587 innbyggere.

Folkemengden i bydelene varierer fra den minste, Bydel Bjerke med 24.448 innbyggere til Bydel Frogner med 45.640 bosatte pr 01.01.2005. Bydelene Vestre Aker, Nordre Aker, Alna, Østensjø, Nordstrand og Frogner har mer enn 40.000 innbyggere.
Befolkningstettheten i Oslo byr på store variasjoner, fra Bydel Sagene med 9,28 innbyggere pr dekar til Bydel Søndre Nordstrand med 1,80. Bydel

Vestre Aker disponerer 16 594 dekar, som utgjør 10,9 % av arealet i alt. Dette gir 2,44 innbyggere pr dekar, mot Oslos gjennomsnitt på 3,41.
Av Oslos 15 bydeler har bydelene Gamle Oslo, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand mer enn 30 % med innvandrerbakgrunn. I bydelene Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og Nordstrand var andelen innvandrere mindre enn 15 %. Bydel Vestre Aker er den eneste bydel som har flere vestlige enn ikke-vestlige innvandrere, henholdsvis 5,5 og 5,4 %, i alt 10,9 %.
Når det gjelder utdanning, ligger Vestre Aker i tet med 53,6 % av befolkningen på universitets- og høyskolenivå og med den høyeste gjennomsnittsinntekt.

Pr. 01.01.2004 hadde bydelen den laveste andel uførepensjonister i Oslo, 4,7 % av befolkningen 18-66 år. Også når det gjelder arbeidsløshet, hadde bydelen de laveste tallene, 416 pr 01.01.2004.
Bydelsadministrasjonen ligger på Røa.
Bydelsnavnene
Bydel Vinderen fikk navnet sitt fra gården Vinderen, hovedbygningen ligger fremdeles i Tunfaret 11. På norrønt var navnet Vindarin. Vind er sannsynligvis et eldre navn på Sognsvannsbekken og kommer av den vindede, snodde bekken, deltaet like nedenfor Vinderenfossen like ved gården. Endelsen –ern er sannsynligvis en suffiks uten mening (som i Stav-ern og Blind-ern), men i gamle kilder ble gårdsnavnet oftest skrevet Winderen eller Vinderen.
Bydel Vestre Aker har navnet sitt etter det tidligere herredet (kommunen) Aker, som fra 1. januar 1948 ble slått sammen med Oslo. Den hadde igjen navnet etter den eldste gården i herredet, Aker, som lå ved Gamle Aker kirke. Bydel Vestre Aker er den nordvestligste delen av det tidligere herredet Aker. Aker herred var opprinnelig ett kirkesogn, som i 1861 ble delt i to, Vestre Aker og Østre Aker. I 1906 ble Vestre Aker igjen delt i to sogn, Vestre Aker og Ullern, som var administrative sogn fram til 1948.

Kilde: http://www.vinderenhistorielag.no/kode/omv.html (februar 2008)

Retur til hovedside

Kisteplade fra P. Kragelunds Krypt i Ribe Domkirke.
1703. Ølegaard Olufsdaatter, som er født i Wiborg 2.jan. 1621. Har levet i ægteskab med Søren Larsen Muus i 44 år og 4 måneder, og imidlertid af Gud velsignet med tre sønner og to døtre, af hvilke to sønner og to døtre forlængst er hensovede, og den ene søn, Christian Muus, biskop over Ribe stift, sørgelig igenlever. Levede 11 år og 3 måneder som enke og hensov i hendes kær(!j søns residence i Ribe 3. okt. 1703. Herunder sørgedigt forfattet af C. Muus. - Terpager 1714, s.31.

Retur til hovedside

Occupation: Overkrigskommissær på Skjernbro

Retur til hovedside